Innspill til preken 2. s.e. pinse: Den rike manns sjanser

Luk 16,19-31 Lignelsen om den rike mannen og Lasarus

19 Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20 Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21 Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans
.
22 Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23 Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24 'Far Abraham,' ropte han, 'forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.' 25 Men Abraham svarte: 'Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26 Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.' 27 Da sa den rike: 'Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28 til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.' 

29 Men Abraham sa: 'De har Moses og profetene, de får høre på dem.' 30 Han svarte: 'Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.' 31 Abraham sa: 'Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra 
de døde.'»

Lignelsen har tre vinklinger for poengteringer i preken: 1. Utgangspunktet er den rike mann som vanskjøtter den fattige. 2. Det andre poeng er når den rike mann døde og kom under Guds vrede. Han ser Abraham og roper til ham om  hjelp bort fra pinestedet. Han ber også Abraham om advare brødrene hans som enda er i livet. 3. Det siste poeng i teksten er Abrahams svar: Selv om en vil komme fra de døde og fortelle dem, vil de ikke tro ham. Deres tro på Moses og profetene er ikke troen som gir evig liv. 

Epistelteksten viser det som må legges vekt på i denne søndagens tema, dvs. kjærlighet kontra hat, bruke livet man har til de som for de som lider. M.a.o. 1 Joh 3,17: "... den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?" Denne teksten holder seg hele tiden til de aktuelle perspektiv, dvs. ikke frelsen en gang, men kjærligheten her og nå. Det er også utgangspunktet i prekenteksten. I kollektbønnen er det bare såvidt nevnt "det evige mål".

To måter å sette perspektiv i preken:

Enten la preken være arbeid med tekst og hjelpe menigheten til "å forstå" den. F.eks. vil mange ha problemer med å skjønne sammenhengen mellom versene om den Lasarus, rike bonde, pine, Abraham, Moses og loven. Hva vil Jesus si med alt dette? Hva gjelder teksten først og fremst? For en sjelden kirkegjenger vil det være viktig å få vite om det sentrale i teksten er den evige pine eller noe annet.

Det andre perspektiv er det som vanligvis brukes: Med Jesu liv gitt for oss som utgangspunkt, er det liv fyllt av barmhjertighet og  rettferdighet, særlig med tanke på de som lider, med det evige liv i syne, det livet som Jesus vil gi oss og som vi skal leve ut. Men er ikke dette et tema som finnes mange søndager i løpet av kirkeåret? 

Kanskje ville det første perspektiv vist oss, selv hvor kritisk vinklingen er, hvor viktig hver av oss er for Jesus, ja, nestekjærligheten min og frelsen hører sammen, og begge deler er det Gud som gir oss. Og menigheten får hjelp til å arbeide med de vanskelige nytestamentlige tekster. Alt for lett unngår mange å møte tekster.  

Og NB! 2. s. e. pinses tekst er et eksempel på at menigheten må ha teksten foran seg når det prekes. Uten det ville første perspektiv vært helt umulig å preke om.