En ny frivillig kultur?

På mange måter vil tragedien 22. juli vil forandre det norske folk.

- Mer vennlighet og åpenhet overfor nabo og nærmiljø, mer syn på mennesket som avhengig av fellesskap og støtte.
- Jo mer de elementære behovene i et helt folk for overlevelse, jo mer står de sammen.
- På TV mindre om det brutale, m.a.o. mindre kriminalfilmer med seriemord og grusomme hendelser. Etter dette skurrer det når grusomheter "lages til" og gjøres spennende. 




Det som jeg også tror, er at frivillig arbeid får oppsving. Flere skjønner nå at det er sammen vi skaper et godt og nært samfunn! Vi trenger hverandre. Kanskje det gjør at ensomheten som de siste tiår har rammet mange vil forandres?

Hva saklighet og usaklighet er.

I en diskusjon om Korsveis teologi kritiserer jeg J.O.Anfindsen for usaklighet. Han underbygger sin kritikk av Korsvei på en uholdbar måte.

Saklighet er å diskutere med utgangspunkt i det som du er uenig i. Det gjør du ikke og dine slutninger er derfor uholdbare. Skal du underbygge dine meninger må du i like stor grad ta opp andres argumenter for sine slutninger. Det må gjøres på en grundig måte! Ikke bare noen få setninger om et vidt tema. I ditt tilfelle kommer du med indisier uten å gi oss en utførlig gjennomgang av de andres synspunkter. Du trekker dermed dine slutninger på et usaklig grunnlag.

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat14/thread159600/#post_159914

Taize-bevegelsen

Her er en fil med Taize-bevegelsens sanger m/musikk. Det er en ubeskrivelig sang til meditasjon og lovsang.



http://www.youtube.com/artist/Taizé?feature=watch_video_title

Aps adel: Utdannet og udannet

At stadig større prosent av norske politikere i sentral forstand er akademikere - og det har vært deres jobb siden de var ferdig med studiet - er ikke vanskelig å skjønne. Å drive politikk på nasjonalt (og internasjonalt) plan er i dag mer komplekse saker enn som så. I dagens politikk må så mange elementer tas hensyn til og dert ser nærmest ut som bare den som har levd opp i politisk kultur eller har studert politikk og samfunn kan følge med og komme med fornuftige forslag på løsninger. Med hensyn til de som ikke har sin oppvekst i politisk kultur, men utdanner seg i politiske samfunnsfag, er det så langt jeg vet veldig mange som ikke blir politikere, men blir de største kritikere av politikk.

Som enhver annen, vil også politikeren se saker ut fra sin bakgrunn og sitt ståsted. Den som har sin oppvekst i miljø der motto er økonomi - til nestens beste - og tar statvitenskapelig eller økonomisk utdannelse, har vanskelig å se at kultur og dannelse er like viktig for mennesker som olje. Dannelse er i deres forstand å se alt - i alle fall i første omgang - fra politisk synsvinkel. Dannelse slik humanister mener det, er å utvikle ens personlige og sosiale kompetanse. Tillit, respekt, anerkjennelse, teft - til din nestes beste - er dannelse. Dette utvikles framfor alt ved en levende kultur, enten det er skolemusikk eller speidern eller Kirkens bymisjon eller teatergruppa på ungdomsskolen. Slik skapes mennesker trygg på egen verdi og betydning for andres skyld.

Ap skjønner ikke at kultur ikke først og fremst koster noe, men at uten kultur og dannelse vil Norge koste mye. Som jeg har nevnt flere ganger er politiske tenkning er at alt koster. Og i den politiske verden lever de både med forlystelse og vemmelse. Det første gjelder oljen og det andre gjelder de eldre. Så kommer lønn i tillegg og det lykkes partiet like bra med som andre parti gjør det.

Aps politikk ville vært en annen dersom deres representanter ikke kom fra den politiske adelen og dersom de ikke var statsvitere o. lign. Hvor mange av dagens sentrale politikere har sin utdannelse i historie, filosofi, psykologi, litteraturvitenskap, teologi, medisin, musikk? Det er ikke mange. Politikere med deres kompetanse trenger vi.

Sekulær tidsalder og skurrende lutherdom

Med lutherdommens individualistiske teologi og menneskesyn som bakgrunn og det er i et indvidualisert sekulært samfunn, ses mammon og ektefelle på som viktigere enn evangeliet. Så lenge troen på Jesus Kristus ikke er mer enn en av sekulær tidsalders mange fritidssysler og penger og ektefelle m.barn har overtatt troens plass, skal det noe til for å se oppdrag for troen som særlig avgjørende for hvor man skal bibringe sine 30-40 voksne år i aktivitet.

Kanskje det katolske sølibatet ikke har så verst med nytestamentlig teologi i seg, enten det gjelder lønnen og ansvaret for bare én eller det gjelder stedet å bosette seg.

Årsaker til prestemangel

Men du setter lys på den viktigste grunn til mangel på prester, nemlig at halvparten av de som er utdannet som teologer, er ikke i prestestillinger. For noen er det av helsesmessige årsaker.

Andre har aldri vært prest. Noen er gått over til stillinger i næringslivet, (kommunikasjon, veiledning, samtaleterapi), mange er i media, andre i kirkelig ledelse regionalt og sentralt og mange er i generelt offentlige stillinger, alt fra lokal undervisning til byråkratisk arbeid i landets embetsverk. Ganske få har stillinger som er uten kommunikative elementer. Mao. er få blitt trailersjåfør eller kokk.

Prestestudiet og årene som prest med alle sine elementer gjør en prest bedre enn noen til å se ting fra mange sider, administrativt, være grundig, imøtekommende, forklare, ja, ha en sjelesørgerisk teft i det arbeidet som utføres. Det er selvsagt svært nyttig for mange instanser i næringsliv, media og offentlige organer. Og hvem skulle ikke ønske å ha stilling der de tjener mye i forhold til en prestestilling? De kan jobbe hver mandag-fredag kl. 8-15.30 og slipper å jobbe i helgene. Ja, det er også større sjanse for et godt ekteskap. Barna får se sin mor eller far like mye og på samme tid som nabobarna får av sine. De kan dra på week-end, hytta eller fotballkamp når nabovenner gjør det.

De som av helsemessige årsaker ikke kan bidra med særlig mye, kan de likevel gjøre noe? Kan en prest i 1/3 stilling ta seg av bare samtaler, enten det er dåpsforeldre noen dager før dåpen, vigselspar noen dager før vielse eller etterlatte noen dager før begravelse? Men presten har ikke gudstjenester og foretar derfor ikke dåp, vielser og begravelser. Kan en prest være ansatt i 1/5 stilling og ha som den eneste oppgave å ta seg av sykehjemmet en dag i uken? Oslo er godt på vei med å hente ressurser også fra prester som ikke kan arbeide i full stilling. Men kan noe være mulig i distriktene?

Den avgjørende løsning vedr. mangel på prester - og da ville alle stillinger blitt fylt: Alle teologer som ikke har vært prester eller som har gått til annet stilling i samfunnet. Det er svært sjelden at de går tilbake til prestestilling. Jeg tror grunnen er familie, lønn, bosted og arbeidstid.

Jeg sier ikke mer.

Innspill til preken 2. s.e. pinse: Den rike manns sjanser

Luk 16,19-31 Lignelsen om den rike mannen og Lasarus

19 Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20 Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21 Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans
.
22 Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23 Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24 'Far Abraham,' ropte han, 'forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.' 25 Men Abraham svarte: 'Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26 Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.' 27 Da sa den rike: 'Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28 til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.' 

29 Men Abraham sa: 'De har Moses og profetene, de får høre på dem.' 30 Han svarte: 'Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.' 31 Abraham sa: 'Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra 
de døde.'»

Lignelsen har tre vinklinger for poengteringer i preken: 1. Utgangspunktet er den rike mann som vanskjøtter den fattige. 2. Det andre poeng er når den rike mann døde og kom under Guds vrede. Han ser Abraham og roper til ham om  hjelp bort fra pinestedet. Han ber også Abraham om advare brødrene hans som enda er i livet. 3. Det siste poeng i teksten er Abrahams svar: Selv om en vil komme fra de døde og fortelle dem, vil de ikke tro ham. Deres tro på Moses og profetene er ikke troen som gir evig liv. 

Epistelteksten viser det som må legges vekt på i denne søndagens tema, dvs. kjærlighet kontra hat, bruke livet man har til de som for de som lider. M.a.o. 1 Joh 3,17: "... den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?" Denne teksten holder seg hele tiden til de aktuelle perspektiv, dvs. ikke frelsen en gang, men kjærligheten her og nå. Det er også utgangspunktet i prekenteksten. I kollektbønnen er det bare såvidt nevnt "det evige mål".

To måter å sette perspektiv i preken:

Enten la preken være arbeid med tekst og hjelpe menigheten til "å forstå" den. F.eks. vil mange ha problemer med å skjønne sammenhengen mellom versene om den Lasarus, rike bonde, pine, Abraham, Moses og loven. Hva vil Jesus si med alt dette? Hva gjelder teksten først og fremst? For en sjelden kirkegjenger vil det være viktig å få vite om det sentrale i teksten er den evige pine eller noe annet.

Det andre perspektiv er det som vanligvis brukes: Med Jesu liv gitt for oss som utgangspunkt, er det liv fyllt av barmhjertighet og  rettferdighet, særlig med tanke på de som lider, med det evige liv i syne, det livet som Jesus vil gi oss og som vi skal leve ut. Men er ikke dette et tema som finnes mange søndager i løpet av kirkeåret? 

Kanskje ville det første perspektiv vist oss, selv hvor kritisk vinklingen er, hvor viktig hver av oss er for Jesus, ja, nestekjærligheten min og frelsen hører sammen, og begge deler er det Gud som gir oss. Og menigheten får hjelp til å arbeide med de vanskelige nytestamentlige tekster. Alt for lett unngår mange å møte tekster.  

Og NB! 2. s. e. pinses tekst er et eksempel på at menigheten må ha teksten foran seg når det prekes. Uten det ville første perspektiv vært helt umulig å preke om.  

Vil ungdom studere til prest?

1. Noe av det som denne saken dreier seg om, er den samme som for 40-50 år siden: For få utdannet seg til å bli prester. Det var virkelig kritisk og massevis av res.kap-stillingene ble ikke lyst ut. Men Jesusvekkelsens tid kom og Menighetsfakultetet fikk kull på opp til 140 studenter. I løpet av 10 år var prestestanden økt med 1/3. I dag er disse 55-65 år gamle. I dag utdannes ikke mange nok til å holde oppe antallet prester i Den norske kirke.

2. Prostentvis er det mye mindre prosent(!) av de ferdig utdannete som søker prestestillinger enn for noen tiår siden. Bl.a. er det fordi mange ikke kan tenke seg annet enn å bli boende i by. Se forøvrig 3.

3. Dette har bl.a. å gjøre med at i velferdssamfunnet nå krever vi mer enn for noen tiår siden. Det er nesten viktigere for unge par å være nær gode venner enn å flytte langt bort fra dem og miste den daglige kontakt. Kanskje det er vennskap som er bygd opp gjennom flere år som medstudenter. Kanskje har de barn og heller ikke de skal rives bort fra perlevenner. Det hjelper ikke om vårt land har korte veier til flyplasser og mye oftere kan de besøke dem. Blant annet er det rent økonomisk umulig. Andre akademiske yrker har derimot så høy lønn at de har råd til ofte besøk å dra til familie eller venner. 

4. Hvorfor studerer så få teologi? Får ungdom teft på teologi? Er det ingen visjoner ved å kunne bli teolog? For min del gav presten heime meg bildet av å bli fagmann. Dette kunne jeg så bruke til å lære menigheten den kristne tro. Men så lenge presten skal være menighetens leder og altmuligmann og med lite fokus på seg selv som fagmann i det som ble studert i 6-7 år, ja, da blir det uaktuelle og ufaglige prekener. Det vet jeg etter å ha vært lekmann i 21 år og ukentlig deltaker i gudstjenester! Jeg tror ungdom trenger og vil ha prekener som har trekk av utdannelse i teologi.

Et apropos: Kanskje vi burde få biskoper som også ser på seg selv som - og er det! -fagmenn og fagkvinner i teologi? Kanskje visitasene ville inspiret og oppmuntret ungdom i menigheten til å la det bli deres utdannelse?

Hvorfor og hvor søkes prestestilinger?

Mangel på prester diskuteres - på samme måte som ti-årene tidligere når mangel på prester har vært kritisk. Akkurat nå er det mangel av prest i Sogn og Fjordane.

Men jeg spør, er det momentene som er nevnt i Vårt Land som er avgjørende for hvor prestestillinger søkes? Er det økonomi som er grunnen til at prester holder seg i mer sentrale deler av Norge? Mine erfaringer er noe annet. I perioden 1972-76 var vi sju ferdige gymnasiaster fra Sortland gymnas (Vesterålen) som begynte å studere teologi. Og 7-8 år senere var vi sju blitt ordinert. 6 av oss ble prester i Sør- og Nord-Hålogaland. Og av oss er 4 fortsatt prester og er i samme bispedømmer som vi startet opp. Tre er i distrikt og en i by. 3 av oss 7 er sluttet som prester og bor heller ikke i Nord-Norge.

At vi begynte studiet har flere grunner. Vi fikk lyst til å studere teologi fordi soknepresten engasjerte oss i teologiske spørsmål. Selv husker jeg at allerede på realskolen tok han opp problemstillinger som gjaldt bibelteologi, etikk og troslære. Det andre som er viktig, er at det var i Jesusvekkelsens tid. Men grunnen til at vi ble prester i nord, var fordi vi hadde noe av idealismen om Nord-Norge i oss: Nå må menighetene der vi kommer fra få prest som snakker deres egen dialekt! Og som kjenner kultur og lynne hos nordlendinger! Slik ble det også. Det er viktig å være prest et sted der man føler seg vel tilstede. Og der man vil bli værende - for mer enn å forrette dåp og begravelser.

Et moment som alle vet er at prester i dag ofte flytter sentralt eller til andre deler av landet fordi ektefellen har like mye ord i laget som de. Eller rettere sagt: Tidligere var ektefellen enten sykepleier, lærer eller hjemmeværende. Det var det yrker av i hvert prestegjeld. Ektefeller har i stor grad like forskjellige yrker som ellers i samfunnet.

Jeg er ikke optimist om fremtiden - for å si det mildt! Erfaringer fra andre deler av landet er at det tar flere generasjoner i et distrikt og miljø før teologistudiet i det hele tatt blir vurdert. Vestlandet er et godt eksempel. Der var det forlengst blitt en kristen kultur som så stort på seg selv. Ikke bare presten hadde der et ord med i laget! På den tid da jeg studerte kom for alvor studenter fra de aktive lekmannsmiljøene på Vestlandet. De fleste reiste tilbake til regionen der de kom fra etter avsluttet studium. Og som Vårt Lands intervju handler om: Men også der mangles prester i dag.

Og: Å være prest uten annen hensikt enn å hjelpe menigheten i dens nød - og så å reise derfra etter noen få år, vet jeg alltid gir opplevelsen av: Presten er en utenfra. Han hører ikke oss til. Hvem vil bruke krefter og tid til å engasjere seg og ha nærhet med en prest som snart drar? Dette er det ramme alvor!