Fysikk contra religion? "Hvordan" contra "hvorfor"?

En givende og innsiktsfull kronikk av  Katarina Pajcel  (PhD-student, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo) i forskeren.no (2009) om fysikk og religion forsøker hun vise oss at begge må møtes med ærbødighet. De har hvert sitt utgangspunkt. Fysikk spør "hvordan" og religion spør "hvorfor", er hennes påstand. Fra kronikken:


Til tross for naturvitenskapens enorme suksess; én ting den burde lære oss er ydmykhet og undring, ja, nærmest ærefrykt i møte med de dype sammenhenger. Vi må være bevisst naturvitenskapens begrensninger. Dens suksessrike metode bygger på å at en kan studere begrensede, isolerte og idealiserte systemer... 
Filosofiens og religionens perspektiver derimot, søker å favne helheten. Der er en helt annerledes metode, annerledes tilnærming. Der er ulike sannhetskriterier, fordi også spørsmålene er grunnleggende forskjellige... 
Naturvitenskapen kan bare beskjeftige seg med spørsmål av typen "Hvordan" - med det som kan plasseres i tid og rom, uttrykkes matematisk. Religion spør "Hvorfor". Den spør om alle tings dypeste mening. Hvor kommer vi fra, hvor går vi hen? Hva er kjærlighet, hva er moralsk riktig, godt?...

Les hele artikkelen hennes! 

http://www.forskning.no/artikler/2009/mai/220637

Noe av det samme viser Øyvind Rønningstad til (student i kybernetikk ved NTNU) i avisen Vårt Lands debattforum "Verdidebatt". Han tar også opp vitenskapens nødvendighet, men at det ikke kan gi klarhet om virkelighetens helhet og sette ord på virkelighet som sådan. Vitenskapens gaver er også viktig i dette bildet. Bare en del av den. Noen avsnitt av Rønningstad:

Jeg sier allikevel på ingen måte at man skal slutte å tenke vitenskapelig. Jeg sier heller ikke at man skal slutte å bruke vitenskapelig tenkemåte i møte med religion. Det jeg mener er at vitenskapen har en helt bestemt plass, og et helt bestemt domene hvor det er på sin plass å bruke den. Grensene til dette domenet er ikke absolutte, de er rent praktiske, og utvides hele tiden ettersom ny viten avdekkes. Dette domenet utgjør bare en liten flik av alt mennesker gjør seg opp meninger om. De fleste spørsmål mennesker spør seg, har de ingen mulighet til å få sikre svar på. Likevel vil det ofte finnes entydige svar på spørsmålene. Det finnes uendelig mye mer sannhet enn det som er definert som sikker vitenkapelig viten...

Til slutt vil jeg presisere at det er viktig med vitenskapelig tenkning i møte med religion. Det er viktig med vitenskap i det hele tatt. Men man må huske at vitenskapen har ikke monopol på sannhet. Man har i dagens samfunn kanskje mer behov for refleksjon omkring vitenskapens begrensninger, enn omkring dens muligheter... 

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat18/thread64297/#post_64297  

Meg - teologen!

Jeg er helt ny i dette gamet. Ønsket mitt er å ta opp teologiske tema med andre bloggere. Er du en?

Mitt felt er som kirkevert og sjelesørger i Sagene kirke. Vår menighet har et prosjekt i gang som det er lite av i lokale kirker i Norge. Prosjektet er å ha kirken åpen kl. 12-20 fire dager i uken til å reflektere, be, tenne lys og skrive sin bønn som legges i bønnekrukke og velsignes hver kveld i kveldsbønn. Reaksjonen har vært enorm siden kirken ble åpnet til dette i oktober forrige år. Mange helger er det mer enn 300 innom kirken i kortere eller lengre tid. Vi er alltid en eller to kirkeverter til stede og vi er åpen for samtaler for den som ønsker, hva det enn måtte være om livets gleder og sorger, tvil og tro.

Mye forskjellig ønsker de som henvender seg å ta opp. Det som ofte er temaet i samtaler er spørsmål om kirke og teologi og den kristne tros argumentasjon sammenlignet med annen religiøs tro. Er troen og livet annerledes for Jesu disippel enn det som gjelder ellers og i andre religioner?

Hvorfor verdiløse?

Setter vi for store mål for hva livet vårt skal være? Skal vi måle vår verdi etter å lykkes med helse, omkrets, nærhet, oppmerksomhet, produksjon, dyktighet? Har livet ellers ikke noe mening? Jeg mener at urealistiske mål skaper masse tapere. Helt fra fødselen får vi den opplevelse av målene at de nås ikke!! Og ikke minst er den verdiløs som ikke lenger har noe å vise fram.
For meg var det ro for sjelen (etter å ha blitt funnet livløs og reddet) å se livet som viktig her og nå, ikke la fremtiden ha den store betydning, men glede meg over at jeg var til. Glede over å ha livet. Jeg er verdifull for meg selv og håper selvsagt at andre kan se en verdi ved meg. Kanskje vi med slike krav ville skapt et samfunn og en politikk der alle - ikke bare i teorien, men også konkret - får status som verdifulle deltakere i samfunnet?

Stortingsrepr. i SP om Dnks fremtid og homofili

I VLs "Min Tro" lørdag 11.juni er det en av stortingsrepr. fra SP som forteller om oppvekst, liv og tro og kommer med noen tanker om Den norske kirke. Tankene som gjorde meg oppgitt var synet på kirkens fremtid og på Dnk og homofili.

At skal Dnk ledes av sine medlemmer er hun litt skeptisk på. En av begrunnelsene: "Jeg tenker for eksempel på kirkens syn på homofili. Jeg tenker at Gud skapte vel homofile også... Jesus var ikke gift, og vi vet ikke hva han var, heller." Det må jeg si var litt av en argumentasjon! I Dnk er det ikke bare et syn på homofili. Det er ikke noe som heter "kirkens syn på homofili."

Frykten ved at Dnk skal tas hand om av sine egne er at den da vil bli for snever og det neppe vil være plass for henne der. "Jeg er opptatt av folkekirken, og jeg er redd for at det ikke skal være plass til meg og mitt vanlige liv." Min kommentar er at blant biskoper, bispedømmerådene og kirkemøtet er det like store forskjeller i syn på mye av det som tas opp som det er forskjeller i stortinget. Og Dnk vil på samme måte som før henvende seg til enhver innbygger. Forskjellen er at Dnks medlemmer endelig selv både kan være deltakere lokalt og være med sine representanter for å styre båten.

At det kan være mulig at en stortingsrepresentant som er partiets kirkepolitiker har så lite fakta om kirken i dag! Og mht. SPs syn på folkekirken: Partiet som vil at landet i politisk forstand mest mulig skal styres lokalt, ønsker ikke at Dnk skal ledes av sine egne, med utgangspunkt i det lokale. Noe skurrer.

Ensomhet - verre enn døden?

VL tok lørdag opp spørsmålet om aktiv dødshjelp. Utgangspunktet er skipsreder Stolt-Nielsens som mener at ensomhet er grunn nok for det. Iflg. lege Stein Husebø som har forsket mye på eldre og ensomhet sier at 10-20 av denne kategori har bedt om dødshjelp. Er ensomhet verre enn døden?

Har livet ingen verdi dersom ingen er glad i deg, ingen besøker deg, ingen regner med deg, ingen ser noen hensikt til å ha kontakt med deg, ja, de gruer seg dersom de er nødt til det, ingen ber deg i selskap, ja, knapt er det noen som vet hvem du er?

Når en skipsreder ser det som grunn nok til aktiv dødshjelp at venner og slektninger dør og livet blir gørrkjedelig, lurer jeg på om han er vel bevart. Jeg opplever at det er som å slenge ut med meninger som er lite gjennomtenkt. Hva er grunnleggende forskjellig i hans syn sett i lys av de som er mot aktiv dødshjelp?

Hurtigruten - hvilken ro!

 Å hylle hurtigruten hører vel til i en annen vinkling enn det vanlige i VLs verdidebatt. Men hvilken verdi er det at NRK2 sender 5 og 1/2 døgn sammenhengende om det motsatte av dagens stress og krav om effektivitet.

I alle årsklasser er det mange som aldri får ro - enten det er på en mental eller kroppslig måte - men NRK 2 kan med slike sendinger hjelpe til å døyve smerter. Jeg er sikker på at programmet gir mere sjelsro enn hvilken som helst psykolog kan.

Tenk alle tanker og funderinger som en får arbeide med på turen! Hurtigruten haster ikke. Det er noe annet enn å ta fly fra Bergen til Kirkenes på 2.5 time. I tillegg får man leve i naturen med alle farger, fugler og dyr, gårder, fjell, mennesker som vinker, storm og stille, sol, skyer og regne, lyden fra hurtigruten og sjøen. Det er som en dvelende musikk. I rytmen fra sjøen sover man godt (i alle fall gjør jeg det).

Vi er med i rytmen av Gud skaperverk. Vi er en del av det.