torsdag 23. juni 2011

Hurtigruten - hvilken ro!

 Å hylle hurtigruten hører vel til i en annen vinkling enn det vanlige i VLs verdidebatt. Men hvilken verdi er det at NRK2 sender 5 og 1/2 døgn sammenhengende om det motsatte av dagens stress og krav om effektivitet.

I alle årsklasser er det mange som aldri får ro - enten det er på en mental eller kroppslig måte - men NRK 2 kan med slike sendinger hjelpe til å døyve smerter. Jeg er sikker på at programmet gir mere sjelsro enn hvilken som helst psykolog kan.

Tenk alle tanker og funderinger som en får arbeide med på turen! Hurtigruten haster ikke. Det er noe annet enn å ta fly fra Bergen til Kirkenes på 2.5 time. I tillegg får man leve i naturen med alle farger, fugler og dyr, gårder, fjell, mennesker som vinker, storm og stille, sol, skyer og regne, lyden fra hurtigruten og sjøen. Det er som en dvelende musikk. I rytmen fra sjøen sover man godt (i alle fall gjør jeg det).

Vi er med i rytmen av Gud skaperverk. Vi er en del av det.

2 kommentarer:

  1. Eva: Jeg er enig med deg i at det gir ro i sjelen å se på Hurtigruta! Det gjør spesielt sterkt intrykk å se steder jeg har vært som barn eller som voksen. Jeg har både klatret opp på Hestmann i Rødøy kommune og sett mot de 7 søstre, og klatret gjennom hullet i Torghatten. Hvem skulle trodd det i dag!!! Sist jeg reiste med Hurtigruta var i 1994!!!! Skulle gjerne tatt en tur igjen.

    SvarSlett
  2. Den treenige Gud i Altet

    - Livet til mange går etter deres egen mening tregt. Ja, så tregt at det er nærmest ingen som legger merke til en. Jeg tror mange opplever programmet som er bekreftelse på dem. Det er lykke også i dem. I "Hurtigruten" blir man akseptert som treginger og betydningsløse selv om man ikke har mye å vise til. Endelig er det et program på TV der også jeg er.

    - Det har drømmen i seg, drømmen om liv uten konflikt, kjas og mas. Mange føler vel at slik skulle livet være. Samtidig er nettopp det skjønneste av et TV-program reellt! "Hurtigruten" er ikke bare en drøm.

    - Kanskje mange når de ser "Hurtigruten" fatter mer at nettopp der Guds verk er synlig, er det "ro for sjelen"? Kanskje kirken flere blir kirkegjengere? Da må kirken bruke muligheten til å få fram den treenige Guds deltakelse i daglig skapelse, opprettholdelse, fornyelse og nærvær. Enten det er i de millioner av solsystem eller i hvert menneskes daglige syssler.

    SvarSlett